Koronalæring

Flere av NooAs nettlærere har sendt oss innlegg om hvordan det er å være nettlærer og nettstudent i disse koronatider. Her er noen av deres erfaringer.

Arnt Edmund Jensen

Arnt er lærer i byggdrifterfaget på NooA videregående skole.

Byggdriftere er hverdagens helter! Det er nå det gjelder byggdriftere, det er nå vi skal vise hvorfor fagbrevet vårt er så viktig.

Jeg husker godt den gangen vi satt i Fagforbundets faggruppe for vaktmestere og fikk i oppdrag å lage en liste over oppgaver som vaktmesteren utførte av betydning for folks helse i offentlige og ikke offentlige bygg. Like før kom ny Lov om Folkehelse -Samhandlingsreformen.

På det tidspunktet var Byggdrifterfaget ennå ikke vedtatt. Listen vi laget ga grunnlaget for ny søknad om opprettelse av nytt fag Byggrifterfaget. Faget skulle bidra til større fokus og et bedre innemiljø i alle bygg så folkehelsen ikke ble svekket. Det var faktisk nålestøtet for at faget ble opprettet. I iallfall en medvirkende årsak. Lys, lyd og inneklima skulle være slik som lov og forskrifter krevde. Samt at Byggdrifterne skulle ha fokus på verdibevarende vedlikehold.

Jeg er stolt over å ha vært en del av den prosessen. Byggdrifteren er en hverdagshelt kort og godt. Jeg anbefaler alle med lyst og interesse for faget om å ta fagbrev som Byggdrifter. NooAs og Fagakademiets nettkurs til teorien har vist seg å være svært vellykket.

I disse Corona tider er nettkursene enda mer tilpasset dagens situasjon. Start når du vil, lever inn oppgaver når det passer deg, men helst ikke med for lange opphold. En besvarelse i uka gir deg en god steam for en vellykket progresjon.

Lykke til!

Stig Berthelsen Wagner

Stig er lærer på NooAs nettkurs for helsefagarbeidere og barne og ungdomsarbeidere.

Jeg har lang erfaring med å være nettlærer, men lite erfaring av å være nettstudent, i alle fall inntil Covid-19 epidemien slo til for fullt.

Den største endringen jeg merker med tanke på å være klasseromsstudent og nettstudent er at nå er alt opp til meg selv. Jeg må ikke stå opp tidlig for å gå på forelesning. Jeg må ikke stille forberedt til kurs der lærer kan peke på deg og stille spørsmål som du ikke har svar på. Det er dermed lett å falle inn i et slapt mønster. Det er da svært viktig å sette opp en timeplan for lesing og følge den.

Det er ikke alltid du klarer å følge ditt skjema. Da er det viktig at du klarer å prioritere. Hva skal du hoppe over? hva skal du utsette? Jeg tenker alltid: Hva er det jeg lærer mest av og så gjennomføre det som du føler du lære mest av. For min egen del lærer jeg mest av å løse tidligere gitt eksamensoppgaver. I undervisningen til Barne- og ungdomsarbeider og Helsefagarbeiderfaget er innsendingene lagt opp slik at det er eksamensrelaterte spørsmål. Det kan dermed være fornuftig ved tidspress å lese basert på å løse innsendingsoppgavene. Samtidig er det viktig å få med seg det grunnleggende fra alle deler av kompetansemålene.

Siden jeg de siste 1,5 årene har studert fulltid på Universitetet i Oslo ved siden av å være nettlærer har jeg virkelig igjen fått kjenne på hvordan det er å måtte strukturere seg for å komme gjennom alt fagstoff på best mulig måte. Siste uken har jeg måttet omorganisere hele studiemåten. Jeg har blitt nettstudent. Juridisk fakultet har gjort om hele studiet til nettbasert undervisning på et blunk. Vi har ikke tilgang på biblioteket, men fakultetet har gitt oss en rekke henvisninger til aktuell litteratur på nett. Ikke alt er relevant, men det er allikevel en hjelp.

Og… det meste finnes på nett. Det gjelder bare å være kritisk til kildene og passe på at det du leser er oppdatert. Hos CampusNooa skal det som det linkes til være sikre kilder.

Men hvordan klarer jeg meg på nettstudiene kontra klasseromsundervisning?

Jeg er vel av typen som er god til å lage planer for meg selv. Kanskje ikke like flink til å gjennomføre planene som tenkt, men da lager jeg etter hvert nye planer. Det er så mye som kan velte planer når man må holde seg selv i ørene og ikke har noen medstudenter man kan forplikte samarbeid med.

Slik sett bør man forsøke å forplikte seg til et samarbeid med andre. Det er mulig også på Campus Nooa. Man kan komme i kontakt med andre elever og avtale en felles progresjon. Man kan chatte og man kan jo også avtale videomøte dersom man ønsker det.

Å legge planer er viktig. Lag en fremdriftsplan som er mulig å holde. Dersom ditt studie skal avsluttes med en eksamen anbefaler jeg at fremdriftsplanen er slik at du egentlig er ferdig med alt fagstoffet ca. 3 uker før eksamen. Da har du tid til å repetere alt og trene på eksamensoppgaver den siste tiden.

Lykke til. Du har nå virkelig muligheten til å gjøre din samfunnsplikt ved å holde deg hjemme og samtidig kunne studere. På Campus Nooa kan du starte når du vil. Hvem vet hvor lenge Norge må holdes delvis lukket. Kanskje rekker du å komme svært langt i et studie på kort tid.

Allan Kristensen

Allan er nettlærer på historie og samfunnsfag på NooA videregående skole:

Ja, så ble det plutselig veldig mange nye nettlærere rundt om i landet, ettersom at alle landets skoler jo ble stengt forrige uke som følge av coronaviruset, og siden undervisningen jo nå stort sett foregår som hjemmeundervisning med oppfølging av lærer, gjerne over internett.

Jeg er en av nettlærerne hos Campus NooA, underviser i historie og samfunnsfag innenfor videregående opplæring, og jobber ved siden av som vanlig lærer i ordinær skole. Litt spesielt å nå være nettlærer på heltid i praksis de neste par ukene, i alle fall, siden vi jo nå har stengt den vanlige skolen vår, og vi nå kommuniserer med elevene og kollegaene våre gjennom telefon og digitale læringsplattformer. Men du verden så spennende også da dette med å være nettlærer og drive på med slike fleksible undervisningsformer, som vi jo driver på med hos Campus NooA hele tiden, der vi legger vekt på dette med fleksibilitet, struktur, tilpasset opplæring og individuell veiledning med vekt på å være positive, se muligheter og inspirere til læring😊

Jeg håper jo selvsagt at verden og landet vårt så fort som mulig kommer tilbake til normalen etter dette med corona-viruset, men inntil da må vi bare prøve å gjøre det beste ut av det, og sånn sett er det jo en fin mulighet for flere «vanlige» lærere å prøve dette med å være nettlærere. For det er spennende, og jeg er sikker på at vi som jobber i vanlig skole til daglig kommer til å ta med oss nyttige erfaringer som «nettlærere» når vi returnerer til de fysiske skolene våre etter hvert😊

Jeg hjalp min datter litt med skolearbeidet hjemme her i går, og jeg så hvor flink hun er blitt til å søke etter informasjon der ute på nettet. Ja, hun er snart bedre på data enn sin far, nettlæreren hehe. Men det er klart at den digitale utviklingen går veldig raskt, og det ligger utrolige lærings-muligheter i den digitale verden, når det blir brukt på den fornuftige, riktige måten. Enhver mobiltelefon i dag har jo tilgang til hele store norske leksikon ved hjelp av et par «tastetrykk» – tidligere var jo dette noe man hadde i bokylla, hvis man hadde plass, og råd til det. Jeg hadde ikke plass, og tok meg ikke råd til det, den gangen før internett begynte å gjøre seg gjeldende.

Studenter har i dag tilgang til mange gode digitale verktøy på nettskoler. Med stengte ordinære skoler vil vel de fleste av landets elever og studenter få prøve ut digitale læringsplattformer og fordelene med å være nettstudent. Den kanskje aller største fordelen med en nettskole er at en kan studere hvor som helst og når som helst, uten å være bundet av skoletider og spesielle timeplaner. Når jeg tenker meg om, tror jeg at dette siste ville ha passet perfekt for min eldste datter på ungdomsskolen, som med stengt skole lå hjemme i senga si uthvilt i går formiddag og kommuniserte på data med sin lærer på skooler om engelsk-oppgavene mens hun inntok en Ben& Jerry’s cookie dough-is.

Når vi vet at studenter på nettskoler også oppnår veldig gode resultater på eksamener, er det jammen ikke så dumt med den fleksbiliteten som jo en kan ha som student på en nettskole😊

Tove Andersen

Tove er NooAs nettlærer i norskkurs for fremmedspråklige. Her er hennes refleksjoner:

Så ble alle landets lærere nettlærere over natta. Tekniske startvansker til tross, denne perioden kan bidra til store endringer i skole-Norge på lang sikt. Når vi nå etter hvert ser hvilke fordeler man får ved å bruke digitale ressurser og møteplasser, vil vi også se hvilke muligheter dette kan gi til elever på alle trinn, spesielt mulighetene for individuell tilpassing og individuell oppfølging.

Noen av oss har undervist på nett i mange år allerede. Selv underviser jeg innvandrere og flyktninger i norsk. Denne gruppa består av svært ulike mennesker med høyst ulike behov. Noen har høyere utdanning fra hjemlandet, som de brenner etter å ta i bruk, mens andre ønsker å lære norsk så fort som mulig for å komme seg ut i jobb eller videre skolegang. De lærer i ulikt tempo og på ulike måter.

Nettundervisning kan tilpasses ut fra individuelle behov, og man kan lære norsk på et tidspunkt som passer inn i et dagligliv med andre forpliktelser. Mange tar et nettkurs fordi det er lett å kombinere med jobb eller annen skolegang, eller fordi det ikke finnes lokale kurs tilpasset deres behov.

Jeg har tatt flere studier på nett selv også, og har lært hvor viktig det er å jobbe jevnt for å lykkes. Det gjelder spesielt når man skal lære et nytt språk. Å beherske et språk innebærer at man kan snakke, skrive, lese, lytte og samtale med andre mennesker. Alle disse ferdighetene bør man trene på hver dag, og det meste av dette kan man også gjøre via nettet.

Som nettkursdeltaker har man en lærer tilgjengelig, som man kan henvende seg til med små og store spørsmål. Det er viktig å benytte seg av denne muligheten: Spørre læreren om alt man lurer på, fortelle læreren hva som er vanskelig og hvilke behov man har, og be om tilbakemeldinger på det man er mest usikker på. Noen tror de bryr læreren, men det er jo det nettlæreren er der for.

Det er hyggelig å ha kontakt med engasjerte deltakere rundt om i landet – og i utlandet.

Leif Harboe

Leif er nettlærer i norsk og tysk på NooA videregående skole. Han har skrevet et blogginnlegg om hva som er god nettlæring i disse koronatider.

Hva er god nettlæring i disse koronatider?

Jeg er nettlærer på Campus Nooa og har jobbet med nettundervisning de siste 15 åra. Men jeg har enda lengre erfaring som nettstudent. På slutten av 90-tallet begynte jeg å ta kurs på NITOL. NITOL var et samarbeid mellom en del høgskoler i Norge. Jeg tok mange kurs der, og etterhvert tok jeg nettbasert hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og etter det igjen årsenhet i spansk på nett. Basert på dette har jeg tanker om gode og dårlige nettkurs.

Akkurat nå har jeg ikke så mange ordinære nettstudenter, de fleste av elevene mine går i videregående skole, men de har også plutselig blitt satt i en situasjon der de skal følges opp på nett. For dem kan «hjemmeskolen» gi dem nyttige erfaringer om hvordan studere og lære på egenhånd som de kan ta med seg videre.

Videregående skole er mye basert på kontroll og at læreren hele tiden forteller elevene hva de skal gjøre. Man er veldig opptatt av om elevene er fysisk tilstede. Det er et system der noen ganger lite av tida går med til å lære (= min påstand). En god del elever mangler indre motivasjon. De må pushes og passes på. Skolen er fremfor alt en sosial møteplass. Videregående skole øver elevene i for liten grad opp til å ta ansvar og trening i selvstendig arbeid.

Overgangen til universitet og høgskole kan bli brutal når de i mye større grad blir overlatt til seg selv. De må da i større grad styre sin egen tid, lage egne deadliner, gjøre vurderinger av hva som er viktig og uviktig. Noe av det elevene i videregående skole kan gjøre erfaringer med i disse koronadager, er det å lage en plan for dagen, styre sin egen tid, kontrollere sin overveldende trang til å sjekke sosiale medier og sørge for at man fokuserer på det man skal.

Noen elever vil oppdage at det går an å rekke ganske mye når man ikke forstyrres av medelever, friminutt og lærere.

I det forrige blogginnlegget skrev jeg om min motvilje til å sette meg inn i Teams, Zoom og andre konferanseverktøy. I løpet av sist uke ble jeg ikke akkurat en fullbefaren Teamsbruker, men lærte nok til å gjøre meg en oppfatning om hva jeg kan tenke meg å bruke Teams til.(Jeg tar tyskfaget som eksempel.)

a. korte ukentlige møter der vi går gjennom enten hva vi skal gjøre eller hva vi har gjort.
b. muntlig trening med en og en elev, eventuelt små grupper på 2-3 elever.

Når det gjelder faglig gjennomgang eller det som vi vel kaller for undervisning, tror jeg det er bedre å lage korte miniforelesninger som jeg legger ut på Vimeo. Selv har jeg brukt programmet Screenflow (som dessverre bare er for Mac) i en del år, og punget nå ut 600 kroner for å få den siste oppdateringen. Screenflow kan lage ganske fikse og fine undervisningsvideoer. Jeg var ganske flink screenflowbruker for noen år siden, men ser at jeg må gjenoppfriske litt. Et brukbart alternativ er Screencastomatic eller Powerpoint. Jeg bruker altså Screenflow til å lage miniforelesninger. De skal være korte, og jeg har ikke tid til å bruke masse tid på finredigering. Hvis dere vil se eksempel på en ganske røft redigert video, så kikk gjerne på denne.