Hanna Josie Nordgård - naturfag i en digital verden

Naturfag i en digital verden

Hanna Josie Nordgård er naturfaglektor med fordypning i kjemi og digital kompetanse i læring, og nettlærer i Naturfag Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og Naturfag Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse på Campus NooA. I dette intervjuet om naturfag i en digital verden forteller hun om kursets innhold og oppbygging.

Naturfag i en digital verden

Kan du si litt om ditt forhold til utviklingen i naturfaget i en digital verden?
Naturfagdidaktikk og naturvitenskap på sosiale medier har interessert og engasjert meg de siste fem-seks årene. Faget formidles både mer og annerledes enn tidligere. Måtene vi deler informasjon og muligheten til å visualisere og dele i stor skala inspirerer og fascinerer. Forskningsfronten etablerer seg i tabloider og på sosiale medier. Alle kurs og konferanser jeg har vært på formidler det samme: Vi må digitalisere oss og utnytte det enorme potensialet til å fascinere og engasjere – kanskje spesielt i naturfag.

Hvilke læringsressurser er spesielt interessante eller nyttige i kurset?
Fagstoff og forsøk i simuleringer på NDLA er grunnstrukturen og det som kan minne om en lærebok. Det er nyttig med en grunnstruktur som rød tråd gjennom alle temaene. Men vi fletter inn mye film, eksterne ressurser og masse inspirasjon. Elevene omgir seg med naturfag og naturvitenskap hver eneste dag. Derfor vinkles mange oppgaver og kursblogginnlegg inn på elevenes liv og fritid. Som det heter i grunnleggende ferdigheter i naturfag: ”Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget, og digitale kommunikasjonssystemer gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger”. Elevene holder på med mye av dette på fritiden allerede.

Et viktig mål er derfor å gi elevene kunnskap og ferdigheter i å søke opp troverdig informasjon. Om alt fra enkle spørsmål til komplekse problemstillinger. De søker i SSB, FN, rapporter, matblogger, politiske medieutspill og sosiale medier, for å nevne noe. Vi kjører en moderne og målrettet dynamikk i læringsarbeidet med tanke på metoder, enkeltelevens interesser og kompetansemål.

På hvilken måte inkluderer du sosiale medier i kurset?
Vi vektlegger kursblogging i veldig stor grad. Mange kommer nok til å bli overrasket over hvor mye som er opp til dem selv, det de har i kjøkkenskapet og på badet. Det blir mye leking med mat og vaskemidler. Naturfag er et praktisk fag.

Nøkkelordene til bloggingen er selvstendighet, kreativitet og mestring. Det skal være lærerikt, meningsfullt og morsomt å blogge og lese andres blogginnlegg. ”Hemmeligheten” er at elevene er gjennom den samme teorien, men ikke blogger om de samme eksemplene. De velger for eksempel forskjellige rødlistearter for å diskutere genetisk mangfold og ymse ingredienser til treningsbarer og hudpleieprodukter de har hjemme.

Fortell litt om noen oppgavetyper du bruker i kurset.
Vi gjør forsøk på kjøkkenet og i forsøk i simuleringer på NDLA. Det kommer an på hva som er praktisk gjennomførbart. Vi har tankedelingsoppgaver i tillegg til kursblogg som fungerer som et forum. Elevene legger mindre arbeid i tankedelingsoppgavene sammenlignet med bloggoppgaver. Tankedelingen har vi for å ivareta elevaktiviteten gjennom fagstoffet. Ofte i forbindelse med film. Vi har også ”tradisjonelle oppgaver”. Noen er hentet fra filmer de ser på blant annet Bioteknologiskolen, Kraftskolen, fettskolen og viten.no. Variasjon og målrettede oppgaver mot konkrete kompetansemål og Forskerspiren preger alle oppgavene i kurset. Jeg blir overrasket dersom noen lurer på hvorfor de skal gjøre en oppgave, for å si det sånn.

Hva gjør du for å skape et aktivt studentmiljø i kurset?
Vi har bloggingen først og fremst. Elevene deler masse inspirasjon og kunnskap her. Blogging kan være litt vanskelig i begynnelsen for noen, men læreren er selvfølgelig tilgjengelig for – og oppriktig interessert i – hver enkelt. Vi oppmuntrer til å kommentere og kreditere andres innlegg. Slik dyrker vi gode ideer og mestring – indre motivasjon.

Til slutt, hvordan vil du sette ditt personlige preg på Campus NooA?
Vel, jeg har hørt at jeg er litt over gjennomsnittet engasjert og kreativ. Hehe. Det vil nok smitte litt. I likhet med elevene har jeg også masse å lære og holder meg oppdatert. De blir kjent med relevante digitale hjelpemidler. Elevene får tett og seriøs faglig oppfølging mot eksamen, og skal føle at de kan slå seg litt løs i en trygg, inspirerende og lærerik atmosfære.


Lærerne i realfag

Thomas Lervik Engåvoll

Thomas Lervik Engåvoll

Thomas Lervik Engåvoll er kursutvikler og nettlærer i fysikk ved NooA videregående skole.

Han er kjent av mange for sine faglige blogginnlegg www.lektorthomas.wordpress.com og Youtube presentasjoner https://www.youtube.com/c/ThomasLervikEng%C3%A5voll

Han er sivilingeniør fra NTH, har grunnfag i kjemi fra Universitetet i Oslo og kjemi med fagdidaktikk som kvalifiserer til undervisning i kjemi på videregående skole. I tillegg har han Praktisk Pedagogisk Utdanning fra NTNU, diverse fysikkfag fra UiO og IKT i læring 1, 2 og 3, videreutdanning fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Thomas Lervik Engåvoll har mange års erfaring som lærer og underviser nå i fysikk, kjemi, matematikk, naturfag og geografi på Røros videregående skole. Han har også to år med kjemiundervisning og et år med naturfagundervisning på Nettskolen i Sør-Trøndelag. I tillegg har han omfattende erfaring som eksaminator/sensor på muntlig privatisteksamen.

Thomas Lervik Engåvoll
Hanna Josie Nordgård - nettlærer på Campus NooA

Hanna Josie Nordgård

Hanna Josie Nordgård er nettlærer i realfagNooA videregående skole.

Hun er naturfaglektor med fordypning i kjemi og digital kompetanse i læring.

Intervju

I intervjuet Naturfag i en digital verden sier hun blant annet dette om kursene sine:

– Naturfagdidaktikk og naturvitenskap på sosiale medier har interessert og engasjert meg de siste fem-seks årene. Faget formidles både mer og annerledes enn tidligere. Måtene vi deler informasjon og muligheten til å visualisere og dele i stor skala inspirerer og fascinerer. Forskningsfronten etablerer seg i tabloider og på sosiale medier. Alle kurs og konferanser jeg har vært på formidler det samme: Vi må digitalisere oss og utnytte det enorme potensialet til å fascinere og engasjere – kanskje spesielt i naturfag.

– Et viktig mål er derfor å gi elevene kunnskap og ferdigheter i å søke opp troverdig informasjon. Om alt fra enkle spørsmål til komplekse problemstillinger. De søker i SSB, FN, rapporter, matblogger, politiske medieutspill og sosiale medier, for å nevne noe. Vi kjører en moderne og målrettet dynamikk i læringsarbeidet med tanke på metoder, enkeltelevens interesser og kompetansemål.

– Vel, jeg har hørt at jeg er litt over gjennomsnittet engasjert og kreativ. Hehe. Det vil nok smitte litt. I likhet med elevene har jeg også masse å lære og holder meg oppdatert. De blir kjent med relevante digitale hjelpemidler. Elevene får tett og seriøs faglig oppfølging mot eksamen, og skal føle at de kan slå seg litt løs i en trygg, inspirerende og lærerik atmosfære.

Hanna Josie Nordgård
Øistein Gjøvik - nettlærer på Campus NooA

Øistein Gjøvik

Øistein Gjøvik er nettlærer på NooAs mattekurs.

Øistein Gjøvik er høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Han har lang erfaring som nettlærer i matematikk fra NKI Nettstudier og skriver bloggen Matematikklærer’n.

Han har også opprettet twitter.com/NooAmatematikk

Intervju

I dette intervjuet om hans erfaringer som nettlærer uttaler han blant annet:

– Jeg har jobbet ganske mye med å bruke forskjellige digitale verktøy i matematikk. Jeg håper jeg kan bidra til at elevene ved NooA føler de behersker disse verktøyene som en viktig del av matematikken når de er ferdig med kursene sine. Videre håper jeg også at jeg kan hjelpe elevene slik at de føler de er godt rustet til å ta en eksamen – som både inneholder deler med og uten digitale verktøy.

– Man kommer ikke utenom at mange oppgaver i matematikk dreier seg om å finne ut et rett svar. Men det er en myte at matematikk bare består av slike type oppgaver. Ofte må man tolke både oppgave og løsning, f.eks. om man skal skissere økonomiske løsninger eller løse likninger. For eksempel kan det bli et avrundet svar i en likning. Da må man vurdere om det er nødvendig å oppgi mange desimaler eller ikke. Når det nærmer seg eksamen er det lurt å løse en del gamle eksamensoppgaver. Det er jo ikke slik at man vil finte ut elevene med helt nye typer oppgaver på en eksamen så man vil få mye informasjon om hva man kan vente seg ved å se på gamle oppgaver. Men noen forskjeller blir det nok, så man kan ikke belage seg bare på å løse eksamensoppgaver!

Øistein Gjøvik

 

Les mer om våre kurs for dem som vil ha studiekompetanse